Dersom du ikke har anledning til å forske selv, må du ta utgangspunkt i forskning som andre har gjort. For å vurdere om informasjonen som blir presentert er riktig, må en gjøre en kritisk vurdering av kildene. Dette gjelder kilder presentert som tall og grafer, og kilder presentert som tekst og artikler. Begge typer kilder kan misbrukes, og det er viktig å vurdere alle kilder med et kritisk blikk. Derfor er kunnskap om metode viktig, nettopp for å kunne avsløre misbruk av forskning.
Grafer, statistikk og tall ser ofte imponerende og overbevisende ut når det presenteres og forskningsrapporter er laget for å overbevise. Vi som lesere bør likevel alltid lese slikt med et kritisk blikk og også kunne stille kritiske spørsmål.
Et godt utgangspunkt er å stille følgende spørsmål:
Svarene sier noe om kilden er pålitelig, det vil si at vi kan stole på den. Videre får vi informasjon om kilden er nøytral og bygger på objektive data. Noen ganger kan det også være lurt å se om en kan se spor etter juks eller slurv ved innhenting av data til kilden. Finner du spor av dette, kan det være at kilden ikke er så troverdig at det er trygt å bruke den.
Noen kilder er ansett som å være trygge å bruke. Statistikk som kommer fra det offentlige, er innhentet og behandlet på en god måte. I Norge er det Statistisk Sentralbyrå (SSB) som har hovedansvar for å samle inn og presentere statistikk. De er et uavhengig organ og deres jobb er å presentere statistikk på en nøytral måte. Her finner du alt fra navnestatistikk, arbeidsledighetstall, oversikt over inn- og utvandring og mye annet.
Andre deler av det offentlige presenterer også statistikk. Et offentlig organ som har publisert statistikk som har blitt lest av mange er Folkehelseinstituttet, med oversikt over alt fra smitte til vaksinegrad under koronaepidemien.
Internasjonale kilder på statistikk kan være vanskeligere å holde oversikt over. Men store organisasjoner som EU, FN og WHO er trygge kilder med god statistikk.
Kvalitative data finner du som oftest som vedlegg til kvalitative forskningsprosjekter. Dette kan være intervjuer som er skrevet ned eller tatt opp som lydfiler. Disse må du også kritisk vurdere, men her bør kanskje fokuset ligge på den eller de som har behandlet dataene og skrevet forskningsrapporten.