Det finnes flere måter å gå frem for å få kunnskap om det samfunnet vi er en del av. Grovt sett skiller vi mellom to hovedkategorier. En hovedkategori som tar utgangspunkt i tall og statistikk. Her ser forskerne etter alt som kan måles og telles. Dette er metode som bruker såkalte kvantitative data, og kalles derfor gjerne kvantitativ metode.
En annen hovedkategori tar utgangspunkt i det som ikke kan måles i tall og tabeller. Her studerer forskerne fenomener som i større grad skal beskrives med tekst. Dette er metode som bruker såkalte kvalitative data, og kalles derfor gjerne kvalitativ metode.
Ofte så brukers forskerne en kombinasjon av disse to. De to metodene er egnet for å fungere sammen for å gi økt kunnskap og forståelse.
I en skolehverdag så forholder du deg til disse metodene hele tiden. Ikke nødvendigvis fordi du bruker de selv, men fordi du leser det andre har skrevet. Du leser statistikk og tabeller som er utarbeidet med kvantitative metoder, og du leser artikler og tekster skrevet med utgangspunkt i kvalitativ metode.
Kvantitative data tar utgangspunkt i tall, mengder og statistikk. Denne metoden blir ofte omtalt som kvantitativ metode fordi den bruker store mengder tallmateriale.
Denne metoden er best egnet til å studere fenomener hvor det er mulig å samle inn mye tallmateriale. Kilder for den type tallmateriale er offentlige databaser eller spørreskjema som en kan lage selv. I neste omgang blir det naturlig å presentere dette også i form av tall, tabeller og grafer.
Denne metoden tar utgangspunkt i kvntitative data, nettopp fordi den er opptatt av å bred, men ikke detaljert, kunnskap om et område.
Å lese, tolke og forstå kvantitative studier er viktig. Ta utgangspunkt i de vedlagte studiene og se på resultatene. Hvordan er data presentert, hvor forståelig er de og hva kan vi lære av å se og tolke dem?
Valgdirektoratet samler inn kvantitative data om valg i Norge: valgresultat.no
Kvantitativ studie om nordmenns holdning til kjøttspising: Kutte i kjøtt- og meieriprodukter? Folkevalgte mer mot enn velgerne
Statistisk Sentralbyrå samler kvantitative data om Norge og det norske samfunnet: ssb.no
Folkehelseinstituttet samler inn kvantitative data om spredningen av koronaviruset: Statistikk om koronavirus og covid-19
Kvalitative studier handler om å finne ut mye om noen få eller bare et enkelt fenomen. Dette kan være studier av enkeltmennesker, grupper eller små lokalsamfunn, men det kan også være studier av et enkelt land. Formålet er å undersøke i dybden og ikke i bredden. Gjennom intervjuer av grupper eller enkeltmennesker, og ved å observere hvordan mennesker oppfører seg kan vi få nyttig kunnskap.
Nå trenger en ikke gjøre alle disse intervjuene og observasjonene selv. På samme måte som kvantitative studier tar utgangspunkt i tall som andre har laget, kan kvalitative prosjekter ta utgangspunkt det andre har gjort og det andre har skrevet ned. Lesing og tolking av tekst er derfor også en del av denne metoden. Derfor blir også kvalitativ forskning som oftest presentert gjennom tekst.
Denne metoden blir tar utgangspunkt i kvalitative data, nettopp fordi den er opptatt av å gjøre noen få ting grundig heller enn mange ting overfladisk.
Å lese, tolke og forstå kvalitative studier er viktig. Ta utgangspunkt i de vedlagte studiene og se på resultatene. Hvordan studiet presentert, og på hvilket grunnlag blir konklusjonene presentert?
Et eksempel på gruppeintervjuer om nordmenns holdning til kjøtterstatning: Mange nordmenn er skeptiske til kjøtterstatninger
Et eksempel på analyse i tekst der forskerne prøver å forstå hvilke typer ord som brukes i klimadebatten: Her er ordene som styrer klimakampen