Formålet med denne delen av Medborgerskap er å utforske kunnskap innenfor samfunnsfagene, og hvordan samfunnsvitere kommer frem til kunnskap. I matematikkens og fysikkens verden er det ofte enklere enn i samfunnsfagene. Her er de lettere å finne enighet om helt enkle praktiske og fysiske sannheter, som at tyngdekraften eksisterer og at jorden er rundt. I samfunnsfagene er dette ofte vanskeligere. Mye av det du leser om handler om å prøve å forstå og forklare folks meninger. Hovedprinsippet innenfor politikkens verden er at folk skal ha rett til både å ha, og til å ytre egne meninger. Det er likevel ikke slik at alt som handler om samfunnsfag handler om meningen. Innenfor samfunnsfaget finnes det også sannheter. Det vil si at det finnes en del fenomener i samfunnet hvor det er så stor grad av enighet at vi kan si at det finnes en sannhet, og at argumentene for dette er så sterke at det man stort sett er enige. Det betyr ikke at absolutt alle er enige, men det betyr at det som er uenige ikke klarer å argumentere fornuftig for sine syn.
Denne læreboken tar utgangspunkt i slike sannheter. Det vi presenterer her og det vi ønsker dere skal lære er innenfor det som er etablerte sannheter innenfor samfunnskunnskapen. Nå finnes det ikke sannhet innenfor alle områder, og ofte er det like viktig å vite om alle de områder hvor en faktisk ikke vet hva som er sannhet, men hvor en vet det er stor uenighet.
Spørsmålet blir da videre: Hvor kommer den kunnskapen vi har fra, og hvilke verktøy trenger dere for å utforske samfunnet videre. Dette er viktig fordi det handler både om å forstå hvor vi som har skrevet denne boken har vår kunnskap fra, og samtidig gi du som er leseren mulighet til å vurdere det vi har skrevet på en kritisk måte. Det viktigste med dette kapittelet er å forberede dere til å vurdere alt det som ikke står i denne boken. Målet er å gi dere verktøy til å kritisk vurdere samfunnsfaglige spørsmål dere vil møte resten av livet, og å gi dere et verktøy for å kritisk vurdere det som kommer til å bli nye samfunnsfaglige sannheter. For å forstå dette er dere nødt til å skjønne hvordan kunnskap om samfunnet blir til.
Ganske ofte i diskusjoner dukker det opp meninger og argumenter. Disse er ofte ikke basert på rene fakta, men er ikke dermed automatisk feil. Argumenter kan ta utgangspunkt i egne erfaringer, ha et ideologisk utgangspunkt eller
Antagelser, forestillinger og myter er ingen håndfaste kilder. Dette er kilder som ofte er basert på egne opplevelser eller noe en har hørt, og noe vi ikke kan vite med sikkerhet at er riktig.
Falske nyheter og oppdiktede påstander er et økende fenomen, og samtidig et fenomen det er vanskelig å forholde seg til. Spørsmålet er både hvem som produserer disse nyhetene og hvorfor de gjør det. En måte å forstå det på er å dele det opp i kategorier etter motivasjon og hvor alvorlig det er.
1: Kommersielle motiver.
Noen ganger handler det om noe så enkelt som å tjene penger. Spektakulære og provoserende nyheter skaper engasjement, klikk og delinger og dermed også annonseinntekter. Hvis formålet utelukkende er å skaffe annonseinntekter er det ofte det enkleste å bare finne på. Dette er kanskje den minst farlige typen, med et unntak. Siden nyheter som irriterer og provoserer får mest oppmerksomhet, så blir det mer av nettopp det. Dette kan bidra til å øke konfliktnivået i samfunnet.
2: Budskap fra konspirasjonsteoretikere
Mye falske nyheter og falske påstander produseres av mennesker som prøver å spre en eller annen teori. Dette komme i to typer. De som genuint tror på konspirasjonen de sprer, og de som egentlig ikke tror på det men produserer innhold likevel.
3: Politiske motiver.
Politisk motiverte falske nyheter er nok den mest alvorlige. Dette kan enten være politikere som ønsker å sverte andre politikere, eller mer alvorlig, stater som prøver å påvirke valg i andre land. De mest alvorlige tilfellene kommer fra diktaturer som forsøker å skape konflikter og destabilisere demokratier.
Ta utgangspunkt i artikkelen fra NRK-beta og diskuter følgende spørsmål:
Ti tips for å avdekke falske nyheter på nett:
Les artikkelen fra forskning.no om konspirasjonsteorier, og reflekter over følgende problemstillinger.