Med ny teknologi kommer nye muligheter, men samtidig nye utfordringer for det samfunnet vi lever. Dette vil også påvirke det demokratiet i et land som Norge, men i enda større grad påvirker det livene til de menneskene som lever i land som er langt fra demokratier.
I Norge vil vi lage regler som kontrollerer og begrenser skadevirkningen av ny teknologi. Det er selvsagt ikke alltid at disse reglene kommer raskt nok, og er effektive nok, men forsøkene er der. Kort oppsummert så kan vi forvente at politikerne vurderer både fordelene og ulempene med ny teknologi, og at vi som velgere selvsagt kan påvirke hvem disse politikerne er.
På samme tid blir selve politikken påvirket av ny teknologi, spesielt når mye av den politiske diskusjonen flytter over på sosiale medier. I tillegg blir sosiale medier brukt til ren politiske reklame, men også til mer indirekte påvirkning på våre politiske meninger og oppfattelser.
Vi lever heldigvis i et demokrati og i en rettsstat som begrenser mulighetene staten og politiet har til å bruke ny teknologi overvåke oss og til å påvirke oss. Dette er langt ifra tilfelle i store deler av verden. I diktaturer er ikke individet beskyttet mot overvåkning og påvirkningen fra staten, og mange diktaturer har virkelig omfavnet mulighetene som ny teknologi gir.
For bare noen få år siden ble den digitale utviklingen sett på som en trussel mot diktaturet, og en mulighet for folk til å organisere seg mot undertrykkelse. Spesielt under det som ble kalt den arabiske våren i 2011 ble spesielt sosiale medier brukt til å organisere demonstrasjoner og opprør mot diktaturer i Midtøsten. Da var medier som facebook og twitter relativt nye og ble brukt til å unngå den overvåkningen og sensuren som preget andre deler av samfunnet. Mye har dessverre endret seg siden den gang og nå virker det som diktaturene i større og større grad klarer å kontrollere også disse nye mediene.
Verktøykassen til diktaturene har dermed blitt større. De kan bruke digitale spor og ansiktsgjenkjenning til å overvåke egen befolkning. De kan også ta kontroll over internettilgangen innenfor egne grenser og styre hvem som får tilgang til hva, og i noen tilfeller rett og slett slå av all tilgang til Internett og dermed hindre kommunikasjon.
Spesielt Kina har utviklet denne type teknologi og bruker den aktivt for å kontrollere egen befolkning. Spesielt gjelder dette den forfulgte Uigur-minoriteten vest i landet, og innbyggerne i Hong Kong som ønsker å forsvare sine rettigheter.
Det er mange som er bekymret for at valg også i Norge kan bli påvirket. Ta utgangspunkt i artikkelen fra NUPI, og diskuter følgende:
En av de største bruddene på regler om databehandling er Cambridge Analytica-skandalen hvor Facebook solgte opplysninger om over 87 millioner av egne brukere. Denne informasjonen ble blant annet brukt til å forsøke å påvirke den amerikanske presidentvalgkampen i 2016. Ta utgangspunkt i artikkelen i kampanje og svar på følgende spørsmål.
Politisk reklame er helt lovlig påvirkning, men samtidig er viktig å være klar over at vi faktisk blir påvirket av reklamen. Det er så enkelt som at hvis reklame ikke hadde virket så ville ikke noen brukt store mengder penger, på nettopp reklame. Ta utgangspunkt i artikkelen skrevet av NRK-beta, og diskuter følgende:
Ansiktsgjenkjenning er en ny teknologi som gir store muligheter, og kan som annen teknologi både brukes og misbrukes. Mange er naturlig nok skeptisk til hva denne teknologien kan brukes til og ønsker begrensninger. Det er skremmende at en del diktaturer, da først og fremst Kina, ser ut til å ta i bruk denne teknologien i stor skala. Ta utgangspunkt i de tre artiklene under og svar på, reflekter over og diskuter følgende spørsmål: