Tema 1: Den digitale medborger

Den største endringen som har skjedd i samfunnet vårt over den siste generasjonen er nok at vi i stadig større grad tilbringer tiden vår og livene våre på digitale flater. Dette har utviklet seg gradvis over en del år, men har tatt store steg fremover spesielt det siste året. Vi vet at dette kommer til å endre hele samfunnet, men vi vet enda ikke hvordan. De vi likevel kan anta er at det vil stille nye krav til oss alle, for å fungere som også digitale medborgere.

Rent praktisk vil det også påvirke de fleste av de forhold som diskuteres i en lærebok i samfunnskunnskap. Det påvirker hvordan vi ser på omgivelsene og deltakelsene i samfunnet. Det vil også påvirke hvordan vi ser på tilhørighet, og hvordan demokratiet vårt fungerer. En av de største endringene vil nok være hvordan en digital virkelighet påvirker sosialiseringsprosessen, spesielt vil dette gjelde barn som kommer tidlig i kontakt med digitale nettsamfunn, med sine normer og regler.

Den digitale verden vil også bli en ny arena som vi alle må mestre, både når det gjelder rent praktiske digitale ferdigheter, men også sosialt og menneskelig. Dette gir en ny arena for mestring og kan hjelpe oss gjennom livet, men det kan samtidig bli en ny arena for utenforskap for de som ikke klarer eller vil forholde seg til disse nye mulighetene.

Utdannelse og yrkesliv har også endret seg, og spesielt omfattende var endringene når samfunnet stengte ned under korona-pandemien. Det store spørsmålet blir om digitalisert undervisning og et digitalt arbeidsliv er et midlertidig fenomen eller om det kommer til å endre hvordan vi organiserer både skole og undervisning. Det som er sikkert er at digital kompetanse og tilpasningsdyktighet kommer til å være viktig i fremtidens arbeidsliv, uten at det er helt mulig å se hva nøyaktig hva som kommer til å være krav og forventninger om ti eller tjue år.

Den norske staten, som setter store deler av premisset for hvordan vi lever livet vårt har virkelig omfavnet den nye digitale verdenen. Flere og flere offentlige tjenester blir digitalisert, og mange tjenester flyttes til Altinn og lignende plattformer. Med digitaliseringen øker også statenes mulighet til kontroll og overvåking av egne innbyggere. Dette er nok en mindre bekymring i en demokratisk stat som Norge, men et større problem i mindre demokratiske stater og rene diktaturer.

Det globale digitale samfunnet er kanskje et av de mest spennende resultatene av den revolusjonen som nå pågår. I en digitalisert verden finnes det ikke noen grenser, og alle kan nå og følge med på hverandre. Det gjør det mulig å knytte kontakter og vennskap over hele verden, og samtidig gjør det oss i stand til å holde kontakten med familie og venner selv om de bor langt borte. Nå er dette en sannhet med noen modifikasjoner. I noen land kutter man bevisst tilgangen til Internett, nettopp for å hindre denne type kontakt.

Digitalt medborgerskap handler om å forholde seg til også den digitale delen av samfunnet på samme måte som resten av samfunnet. Dette er en utfordring når vi vet at både uformelle normer og formelle rettsregler ikke er like etablerte som i resten av samfunnet.