Kapittel 24: Internasjonale avtaler og organisasjoner
Internasjonal politikk er mer komplisert enn det som foregår innenfor et land. Derfor blir løsningene også en del mer kompliserte. Verdenssamfunnet prøver å løse dette problemet på to måter, enten gjennom internasjonale avtaler eller ved å opprette internasjonale organisasjoner. I et forsøk på å få alle, eller i hvert fall mange, av verdens land til å trekke i samme retning, samles av og til verdens statsledere til store møter hvor de forhandler med hverandre og forsøker å finne en form for felles enighet. Hvis alt går som det skal, ender det opp med et felles sluttdokument som alle signerer på vegne av sine land. Dette dokumentet skal da forplikte statslederne på hva de skal gjøre fremover, og helst ha en eller annen form for straff eller konsekvens for landet hvis de ikke gjør det. I den virkelige verden har vi mange gode eksempler på at dette har fungert, men dessverre også mange eksempler på at det ikke har fungert like godt.
Internasjonale avtaler og organisasjoner er likevel den eneste måten vi har til å organisere internasjonale samfunn og politikk på, og derfor blir det viktig å forstå de muligheter og begrensninger disse organisasjonene har.
