Kapittel 23: En verden i konflikt
Krig mellom folkegrupper og krig mellom stater er noe som dessverre har preget historien. Frem til den andre verdenskrigen var krig relativt oversiktlig. Krig var noe som kom når to eller flere statsledere ble enige om at de skulle ha en krig. En krig ble dermed erklært, gjerne ved at statsledere sendte brev. En krig ble også avsluttet på samme måte. De krigende statene signerte en felles avtale om å avslutte krigen, og med den avtalen ble de også enige om hvem som vant og hvem som tapte. I våre dager er det ikke alltid like lett å si nøyaktig hva som er og hva som ikke er en krig.
Et noe mer filosofisk svar på spørsmålet kan være at krig er fravær av fred, og vi kan også på mange måter kjenne igjen en krig når vi ser den.
Rent formelt sett så vurderer FN en konflit til å være en krig når det er 1000 eller flere døde eller sårede i løpet av et år. Det gjør at vi kan skille større kriger fra mindre konflikter. Et lignende problem får vi når vi skal forklare hva som er og hva som ikke er terrorisme. Spørsmålet her er hvordan vi skiller terrorisme fra annen type vold og kriminalitet. En vanlig definisjon på terrorisme er når en ikke-statlig aktør bruker vold for å fremme et poltisk mål. Her vil det være det politiske målet som skiller terrorisme fra annen voldelig kriminalitet, mens det at det ikke er stater som utøver voldshandlingene skiller terrorisme fra kriger. Dette løser likevel ikke alle utfordringer, og derfor bruker en gjerne begrepet statsterrorisme når staten bruker vold mot egen befolkning.
Krig, konflikter og terrorhandlinger skaper store utfordringer for hverdens stater, og verdens folk. Samtidig ser vi at antall konflikter ikke er økende. Betyr det at vi beveger oss mot en fredeligere verden?
