Sammendrag

Det er likevel ikke slik at selv om vi har mye i Norge som binder oss sammen, er ikke alle enige, og alle er heller ikke like. Vi har et religiøst mangfold og mange ulike livssyn. Norge er også et flerkulturelt samfunn ved at vi har et mangfold både når det gjelder seksuell orientering, kles- og livsstil, kjønn og politisk syn.

Det er egentlig umulig å definere nøyaktig hva som er norsk, og norskhet. Noen vil gjerne ta utgangspunkt i overfladiske kriterier som hvilke tradisjoner en følger, hva en spiser, og hvordan en snakker. Andre vil gjerne gå litt dypere og si at norskhet handler om å være enig med politiske verdier som frihet, toleranse og respekt for minoriteter og dem som er annerledes. Det er lett å si at Norge ble et flerkulturelt land med den moderne innvandringen, men det er ikke nødvendigvis riktig.

Det er kanskje like enkelt å snu på det, og akseptere at Norge aldri har vært et samfunn hvor alle var like, og hadde en felles kultur. Det har alltid vært store forskjeller mellom rike og fattige, bygd og by og mellom dem som bor langt nord, langt sør, langt vest og langt øst i landet. Folk har kledt seg forskjellig og spist forskjellig, og forskjeller i dialektene i Norge er mange steder større enn de forskjellene vi finner mellom norsk, svensk og dansk. Nordmenn har ikke engang klart å bli enige om et felles skriftspråk. I tillegg har det alltid vært en rekke minoriteter i Norge, noen innvandret langt borte fra, noen fra naboland, mens andre har vært her hele tiden.

Diskusjonen om hva som er norsk eller ikke, dukker likevel jevnlig opp og er heller ikke unik for Norge. Identitet og hvilket fellesskap en hører til, har alltid vært et kontroversielt tema. Denne diskusjonen om forskjellige typer fellesskap og hvordan en skal forholde seg til disse er pågående i de fleste deler av verden.