De fleste medlemmene av et samfunn vil stort sett følge de normer og regler som samfunnet setter. Det er helt avgjørende for at et samfunn skal fungere. Brudd på disse forventningene er det som omtales som et sosialt avvik, det vil si atferd som ikke er akseptabelt ut fra samfunnets normer og regler. Denne definisjonen dekker alt fra brudd på uformelle regler om skikk og bruk ved middagsbordet til brudd på formelle regler som kriminelle handlinger.
Uansett grad av alvorlighet vil slike brudd bli møtt med en sanksjon, det vil si samfunnet rundt oss vil reagere negativt på brudd på samfunnets normer og regler. Uformelle regler vil bli møtt med uformelle sanksjoner, mens brudd på formelle regler møtes med formelle sanksjoner som bøter og fengselsstraff. Denne type sanksjoner brukes for å få enkeltmennesker til å tilpasse seg samfunnets forventninger.
Utenforskap brukes for å beskrive enkeltmenneske eller grupper som havner på utsiden av det fellesskapet som samfunnets felles normer og regler skaper. Noen gjør et valg om stille seg på utsiden av fellesskapet, mens andre havner ufrivillig på utsiden på grunn av forhold de ikke kan kontrollere selv.
Politi og rettsvesen skal sørge for å opprettholde statens formelle normer. Verktøyet er det som formelt kalles formell sosial kontroll, men kan enkelt kalles straff.
Straff kan være bøter, fengsel eller annet som begrenser friheten til et individ. Straffen vil variere etter hvor alvorlig samfunnet mener den kriminelle handlingen har vært. Hvorfor og hvordan straffe er en pågående debatt i alle demokratier. I norsk tradisjon skiller vi mellom to hovedgrunner for å straffe. Vi straffer for å hindre individet å gjøre kriminelle handlinger på nytt igjen - dette kalles individualpreventive hensyn. Vi straffer også kriminelle for å hindre at andre mennesker gjør kriminelle handlinger - dette kalles allmennpreventive hensyn.
Like viktig for å hindre kriminalitet er å forstå hvorfor noen individer begår kriminelle handlinger. Her skiller vi mellom individuelle forklaringer, hvor vi prøver å forstå hvorfor et individ velger eller ikke velger å begå en kriminelle handlinger og samfunnsmessige forklaringer hvor vi ser på hva det er med samfunnet som gjør at noen mennesker begår kriminelle handlinger. Nå er det samtidig samfunnets interesse å slippe inn individet i samfunnet igjen etter endt soning, og dermed unngå utenforskap. På samme tid kan utenforskap være årsaken til at noen begår kriminelle handlinger, og kan dermed være både en årsak og en konsekvens.