Sosialisering handler om hvordan samfunnet påvirker oss til å bli den vi er. Helt fra vi er barn blir vi påvirket av de som er rundt oss. I den første fasen er det i all hovedsak familien som har størst påvirkning. Her lærer vi normer, verdier og regler som gjelder i forskjellige sosiale sammenhenger. Denne første fasen kalles primærsosialisering.
Senere i livet blir familiens rolle mindre. Etter hvert som vi blir eldre, må vi tilpasse oss nye sosiale arenaer. Da blir venner, skole og annet som er rundt oss i samfunnet viktig. Denne fasen følge oss resten av livet og kalles sekundærsosialisering.
Gjennom sosialiseringsprosessen lærer vi hvilke forventninger som rettes mot oss for den rollen vi har i forskjellige sosiale situasjoner. Disse rolleforventningene er vi alle nødt til å forholde oss på en eller annen måte. Vi kan oppføre oss slik som det forventes av oss, eller vi kan bevisst bryte med forventningene. I noen tilfeller kommer to eller flere rolleforventninger i konflikt og vi opplever det som kalles krysspress.
Mekanismene som brukes for å få enkeltmennesker til å tilpasse seg rolleforventninger kalles gjerne sosial kontroll. Uformell sosial kontroll gjøres av menneskene rundt oss, og formell sosial kontroll gjøres av offentlige myndighetspersoner som politi og lærere. I noen tilfeller kan sosial kontroll innenfor en familie eller miljø være så begrensende for en persons frihet at det kan være ulovlig.
Sosialisering og rolleforventninger er en viktig del av det som former vår identitet. Denne identiteten kan være et resultat av disse forventningene, eller den kan bli skapt i motstand mot familiens, venners og samfunnet ellers sine forventninger og krav om å innordne seg etablerte normer og verdier. Sosialiseringsprosessen og den lærdommen vi tar med oss gjennom livet og former det mennesket vi blir. Selvfølelse, selvtillit og hvilke holdninger vi har til andre mennesker er i stor grad påvirket av den sosialiseringsprosessen vi har gjennomgått.