Før et valg blir det presentert en rekke meningsmålinger i et forsøk på å forutse valgresultatet. En spørreundersøkelse fungerer slik at et begrenset antall mennesker blir spurt hva de ville stemt hvis det var valg i dag, så beregner et dataprogram hva resultatet ville blitt hvis resten av befolkningen hadde stemt det samme. Det er forskjellige meninger på hvor mange mennesker en trenger å spørre, men ca 1000 personer er en grei huskeregel.
Ta utgangspunkt i den siste oppdaterte meningsmålingen fra NRK og svar på følgende spørsmål:
Før et valg produserer aviser og andre nyhetskanaler ofte valogmater. Dette er et verktøy som skal hjelpe usikre velgere å havne på rett parti. Disse tar utgangspunkt i typiske spørsmål som er aktuelle i valgkampen. Noen rent ideologiske, noen prinsippielle, og som oftest en del enkeltsaker. Denne type valgomater har store svakheter, først og fremst fordi de ikke klarer å fange opp at for mange velgere er noen saker ganske mye viktigere enn endre og at det ofte er kontroversielle enkeltsaker som gjør at vi velger hvilket parti vi vil stemme på. Enkeltsaker kan også gjøre at vi absolutt ikke vil stemme på noen partier, selv om vi i utgangspunktet er enige med dem i de fleste saker.
Ta utgangspunkt i en av de to valgomatene under, og se om du klarer å finne frem ditt parti. En interresant øvelse er å gå sammen to og to. Diskuter spørsmålene i valgomaten og se om dere klarer å bli enige om hvilket svar dere skal klikke på.
Skolevalget blant elever ved norske videregående skoler gjennomføres hvert fjerde år i forbindelse med stortingsvalget. Dette valget gjennomføres like før det vanlige valget og skolevalget kan dermed gi en interessant pekepinn på stemninger i samfunnet, men også en pekepinn på hvilke partier unge mennesker ser for seg å stemme på ved neste valg.
Norsk senter for forskningsdata har siden 1983 samlet inn resultater fra skolevalg, med resultater sortert på partier, landsdel og skoler. Ta utgangspunkt i statistikken og diskuter følgende spørsmål.