Når statsvitere sorterer og systematiserer patier og partityper så ser vi etter to forhold. Det første er antall partier og det andre er hvilke konfliktlinjer i samfunnet partiene representerer. I den første kategorien skilles det grovt mellom topartisystemer og flerpartisystemer. Her er Storbritannia og USA typiske eksempler, selv om Storbritannia også omtales som et to og et halvt-partisystem.
I Norge har vi et flerpartisystem, og hvor vi har relativt mange partier som stiller til valg. Dette er typisk for mange såkalte utviklede demokratier, og vi vil mange av de samme partiene igjen i andre demokratier. Spesielt tydelig er dette i skandinavia og Norge, Sverige og Danmark har stort sett varianter av de samme partiene. Vi vil også finne stort sett varianter av de norske partiene i mange europeiske land. Det samme gjelder EU-parlamentet.
Det Norge ikke har, men som mange europeiske land har, er et parti som representerer en spesiell minoritetsgruppe. Et godt eksempel er det svenske partiet i Finland, et parti som er for svenskspråklige finske borgere. Lignende partier finner vi flere av i for eksempel Tyskland.
Relevante lenker