Folkesuverenitetsprinsippet er selve grunnlaget for demokratiet og sier at makten skal komme fra folket. I praksis gjøres dette ved at politiske partier organiserer folkemeningen, disse politiske partiene stiller til valg, og vinnerne av valget får muligheten til å få regjeringsmakt og styre landet. Et politisk parti er en gruppe mennesker med felles interesser som skal delta i demokratiske valg, de skal vinne valg og de skal utøve makt.
Grunnleggende økonomiske interesser mellom forskjellige samfunnsgrupper, geografiske motsetninger, prinsipielle eller moralske spørsmål kan alle være grunnlaget for at et nytt politisk parti dannes.
For å forstå de ulike politiske partiene må vi forstå hvilken konflikt i samfunnet de har som utgangspunkt. Det hjelper også å forstå om partiet tar utgangspunkt i et ideologisk grunnsyn. En ideologi kan oppsummeres som en grunnleggende syn på hvordan samfunnet er, men også på hvordan det bør være. Et partis ideologi forteller oss mye om hvilket samfunn de ser for seg i fremtiden.
Dette grunnsynet påvirker hva partiet vil mene i visse saker. Partiene varierer i stor grad hvor ideologiske de er og utviklingen går i retning av at både velgere og partier blir mindre ideologiske og mer opptatt av enkeltsaker.
For å se på utviklingen av de norske partiene vi har i dag, må vi tilbake til de grunnleggende konfliktene mellom grupper i samfunnet og partienes ideologiske løsninger på disse fra 1814 og fremt il idag. Det er vanlig å presentere de norske politiske partiene på en linje fra venstre til høyre. Denne fordelingen forteller oss hva de forskjellige partiene mener om økonomiske spørsmål. Dette tar utgangspunkt i den naturlige konflikten mellom de i samfunnet som tjener mer og eier mer enn gjennomsnittet og de som tjener mindre og eier mindre i samfunnet.
Det er likevel ikke den eneste måten å fordele partier på. Når samfunnet endrer seg kommer det nye konfliktlinjer til som i neste omgang endrer hvordan partier oppfører seg på og også kan føre til at det opprettes nye partier. Den nyeste av disse er konflikten mellom vekst og vern. Det vil si skillet mellom de som prioriterer økonomisk vekst og velstand, og de som prioriterer vern av naturen.