Det finnes mange måter å organisere et demokrati på og stor variasjon i hvordan det gjøres. Forskjellige land har forskjellig histori og dette preger også landenes demokratiske systemer. Det er likvel en del mønstre ute i verden. For det første så ligner de nordiske landene mye på hverandre. Vi har stort sett en variant av parlamentariske systemer, men noen små variasjoner. De skandinaviske landene har også det til felles at vi er monarkier, men hvor monarken stort sett har en ren symbolsk makt. Island og Finland er republikker med presidenter, men dette er presidenter med ganske liten formell makt.
Dette gjelder egentlig de fleste land med presidenter, i hvert fall demokratiske land. Hvis landet i utgangspunktet har et parlamentarisk system så har det ikke så mye å si om man har en president eller konge.
I land som tar utgangspunkt i maktfordelingsprinsippet og gjerne har en president som er valgt ved et separat direkte valg er situasjonen en annen. Her har presidentene stor makt, på bekostning av landets andre folekvalgte instituasjoner. Det er derfor for eksemepel den amerikanske eller den franske presidenten er en mye viktigere politiske figur enn for eksempel den israleske eller tyske presidenten.
Maktfordelingsprinsippet og folkesuverenitetspirnsippet er to grunnleggende prinsipper for det norske demokratiet, og vårt system har elementer av begge prinsipper. En del av inspirasjonen til vårt system kommer fra to av verdens eldste demokratier. Det amerikanske og det britiske. Disse to demokratiene er likevel svært forskjellige og tar utgangspunkt i rendyrkede versjoner av de to prinsippene. Det amerikanske systemet er en rendyrket form av maktfordelingsprinsippet, mens det britiske har nesten ingen maktfordeling men fokuserer heller på folkesuverenitetsprinsippet. Ta utgangspunkt i de to artiklene og finn forskjeller og likheter mellom det britiske, amerikanske og det norske systemet. Til sist kan dere diskutere og reflektere over hvilket av disse systemene som fungerer best?