Oppgaver

1: Parlamentarismen

Det norske demokratiet tar utgangspunkt i parlamentarismen, men det var ikke meningen da Norge laget sin første grunnlov den 17. Mai 1814. Ta utgangspunkt i den historiske forklaringen på hvordan vi endte opp med parlamentarismen slik den er presentert på regjeringens nettsider og VGs oversikt over hvordan Norge styres.

Diskuter videre følgende spørsmål.

  • Hvordan ble Norge styrt i årene etter 1814?
  • Hva er en riksrett, og hvordan henger riksretten sammen med parlamentarismen?
  • Hvilken annen konsekvens enn gjennombruddet for parlamentarismen fikk konflikten i 1884?
  • Diskuter om prinsippet om parlamentarisme er et brudd på maktfordelingsprinsippet?

Forslag til grunnlovsendringer

Slik styres Norge

2: Grunnlovsendringer

Grunnloven fra 1814 endres ganske sjelden, men det betyr ikke at det aldri kommer forslag til endringer. Det dukker jevnlig opp forslag til nye lover som noen mener blir en del av grunnloven. Den generelle regelen er likvel at disse sjelden blir vedtatt. Ta utgangspunkt i den vedlagte liste over grunnlovsforslag og svar på følgende spørsmål.

  • Hvilke forslag er det som er blitt foreslått, og er du enig med noen av dem?
  • Hva må til for å gjøre endringer av grunnloven?
  • Hvis du ville foreslått en endring av grunnloven, hva skulle dete vært?
  • Reflekter over påstanden: Det er alt for tungvindt å endre grunnloven i Norge.

Forslag til grunnlovsendringer

3: Valgsystemet vårt

Valgsystemet vårt er reglene for hvordan vi velger representanter til demokratiet vårt. Det er noen små variasjoner på hvordan kommunevalg, fylkestingsvalg og stortingsvalg fungerer, men det valgsystemet til stortingsvalget er det som påvirker oss mest. Før valget i 2017 lagde avisen VG et dataprogram som gjør det mulig å se hvordan endringer i valgsystem kan påvirke endringer i resultater. Selve dataprogrammet tar utgangspunkt i alle de varianter som har vært brukt, men også noe som har blitt foreslått. Ta utgangspunkt i lenken under og se hva som skjer hvis du gjør følgende med det siste gjennomførte stortingsvalget.

  • Bytt utregningsmetode til «vinneren tar alt»
  • Endre sperregrensen opp eller ned for distriktsmandatene
  • Fjern valgkretsene og la hele Norge bli en valgkrets, men legg gjerne til en sperregrense.

Eksperiementer videre med forskjellige endringer og reflekter over følgende.

  • Hvilke partier tjener og taper på å fjerne sperregrensen?
  • Hvilke partiert tjener og taper på å fjerne valgdistriktene?
  • Er det mulig å redesigne det norske valgsystemet til å bli mer demokratisk?

Slik kunne Stortinget blitt

4: Stemmerett

Retten til å stemme ved valg er kanskje det mest grunnleggende i et demokrati. Hvem som har hatt stemmerett, og hvor mange som faktisk har stemt ved valg har endret seg mye i løpet av Norges litt over 200 år med demokrati. Ta utgangspunkt i lenken under og oversikten over norske valg og svar på følgende spørsmål.

  • Deltakelsen ved valg har gått opp og ned siden 1814. Når har den vært høyest, og kan du forklare hva som fører til høy valgdeltakelse?
  • Valgdeltakelsen har stort sett vært høyere blant menn enn blant kvinner. Dette har endret seg de siste 30 årene. Reflekter over mulige årsaker til dette?
  • Når og hvorfor økte antall stemmeberettigede i Norge?
  • Reflekter over følgende påstand: Norge var ikke et demokrati før kvinner fikk stemmerett i 1913.

Stortingsvalgene 1815–2017

5: Hver stemme teller ikke like mye

Det norske valgsystemet er komplisert, men kan forklares enkelt. Geografi, valgkretser og utregningsmodeller gjør at stemmene ved stortingsvalget ikke teller likt, men utjevningsmandatene jevner ut.

Hør på den vedlagte Podcasten hvor forsker Mari Skaar Helliesen fra Universitet i Bergen forklarer hvordan utregningen fungerer. Med det utgangspunktet skal du skrive en liten tekst eller holde en luten presentasjon hvor du forklarer både hvordan valgsystemet vårt fungerer, og hvorfor det er blitt slik det er blitt.

Nei, hver stemme teller ikke like mye