Det norske demokratiet er så vidt over 200 år og har endret seg mye siden den forsiktige begynnelsen den 17. Mai 1814. Da var det bare en svært liten andel av befolkning som hadde stemmerett, og av de var det bare menn. Selv om Stortinget var på plass lå mye av den faktiske makten hos de svenske kongene. Dette endret seg gradvis utover 1800-tallet, med innførelsen av parlamentarismen, utvidelsen av stemmeretten og etableringen av de første partiene. Oppløsingen av unionen i 1905 og endelig stemmerett til kvinner i 1913 styrket demokratiet vårt enda mer, selv om ikke alt var på plass. Et viktig skritt kom i 1989 da sametinget ble åpnet, da var også beskyttelse av minoriteter blitt en viktig del av vår demokratiske tradisjon. Samtidig med denne utviklingen har vi også endret hvordan vi har valgt representantene våre. Vi har jevnlig endret valgsystemet vårt, og dermed også reglene for hvordan demokratiet vårt fungerer. I fremtiden vil nok også demokratiet vårt endre seg i takt med hvordan samfunnet ellers endrer seg, og forhåpentligvis fortsette å gradvis bli bedre.