Sammendrag

I alle samfunn er det noen som tar avgjørelser på vegne av andre. I et demokratisk samfunn, er det politikere som tar avgjørelser på vegne av andre. Demokrati handler mye om deltagelse i et valg, og det er viktig med kunnskap om hvordan det norske demokratiet fungerer for å vite hvilke muligheter en har for å påvirke.

Politikk er å påvirke fordelingen av begrensede ressurser og å prioritere hvor mye penger som skal brukes til hva. Det er også avgjørelser om verdier og veivalg. Det kan oppstå politisk uenighet i et demokrati som vil si at forskjellige mennesker har forskjellige meninger om hvordan samfunnet kan bli mulig. Demokrati har vi når det er folket som gjennom frie valg skal avgjøre hvem som skal styre.

I et demokrati så er det meningene og interessene til hele befolkningen som skal påvirke de avgjørelser som blir tatt. Vi får da en situasjon med et flertall og et mindretall hvor flertallets stemmer blir avgjørende. For å ivareta mindretallet, har vi lover og regler for å beskytte mindretallets rettigheter mot flertallet.

Demokrati handler om å jevnlig bytte ut politikere slik at ikke enkeltpersoner får for mye makt. Politikk handler også om makt til å forandre samfunnet i den retningen en vil. For at et samfunn skal fungere, må vi ha noen til å ta avgjørelser på vegne av oss, og dermed må de ha makt.

I et demokratisk samfunn, kan medlemmene påvirke politikken hver dag. Dette kan skje gjennom å engasjere seg politisk, stemme ved valg, medlemskap i organisasjoner, aksjonere, delta eller arrangere demonstrasjon eller bruke sivil ulydighet. En kan også bruke media eller å engasjere seg i små og lokale saker.

Krav til demokratiet er folkesuverenitet og maktfordeling. Folkesuverenitet handler om at det er folket som bestemmer over det samfunnet de er en del av. Et viktig kjennetegn ved moderne demokratier er at det er en innebygd respekt for et mangfoldig samfunn hvor også minoriteter av alle typer har de samme rettighetene og den samme beskyttelsen som flertallet.

Maktfordelingsprinsippet er et prinsipp om at makten skal fordeles for å hindre maktmisbruk og eventuelt diktatur. Maktfordelingsprinsippet gjør at makten skal fordeles mellom en lovgivende makt, en utøvende makt og en dømmende makt.

Politisk likhet, likhet for loven og ytringsfrihet er krav til et demokratisk samfunn. Det er rettsstatsprinsippet som verner om disse kravene i samfunnet.

I Norge har vi et indirekte demokrati som vil si at vi velger at noen til å ta avgjørelser på vegne av oss, for eksempel gjennom valg av politikere til Stortinget. Direkte demokrati skjer hvor det er flertallets stemmer som tar en avgjørelse for eksempel gjennom folkeavstemninger.

Demokrati handler også om å stemme ved valg. En viktig del av å være en medborger er å ta fornuftige valg om hvordan det er mulig å påvirke samfunnet. For å ta veloverveide og informerte valg, er kunnskap om demokratiet viktig.