Oppgaver

1: Maktfordelingsprinsippet og folkesuverenitetsprinsippet

Dette er to prinsipper som er grunnleggende for det politiske systemet i de fleste demokratiske land. Ta utgangspunkt i de to tekstene fra Store Norske Leksikon:

  • Forklar hvem som utviklet disse ideene?
  • Beskriv samfunnet de levde i.

snl.no/maktfordelingsprinsippet

snl.no/folkesuverenitet

2: Bruk statistikken: Hvordan måle demokratier?

Vi lever i kanskje i et av verdens mest demokratiske land. Ta utgangspunkt i oversikten og svar på følgende spørsmål.

  • Hva er det som egentlig måles når Demokrati-indeksen prøver å måle hvor demokratisk et land er?
  • Hvilke land har blitt oppgradert eller nedgradert det siste året, og hvorfor?
  • Mange land havner i en slags mellomkategori, hverken ordentlige demokratier og ikke ordentlige diktaturer/autoritære stater. Hvilke land havner i denne kategorien, og hvor finner vi de?

no.wikipedia.org/Demokrati-indeksen

3: Folkeavstemninger

Norge har gjennomført seks nasjonale folkeavstemninger. Ta utgangspunkt i informasjonen på regjeringens nettsider om folkeavstemninger, og svar på følgende spørsmål.

  • Hvilke saker har vært utgangspunkt for folkeavsteminger?
  • Hvem er det som avgjør om en sak er viktig nok for en folkeavstemning?
  • Er folkeavstemninger en del av grunnloven?
  • Diskuter og reflekter over hvilke spørsmål du mener burde ha blitt vedtatt i en folkeavstemning?

Folkeavstemninger

4: Kommunesammenslåing

Frem mot 2020 ble antallet kommuner i Norge redusert ved at en del kommuner ble slått sammen. Før det ble det gjennomført en rekke rådgivende folkeavstemninger for å høre hva innbyggerne mente om kommunesammenslåingen.

Ta utgangspunkt i oversikten under og svar på følgende spørsmål.

  • Plukk ut en tilfeldig kommune og finn ut hva resultatet av folkeavstemningen ble og om det påvirket det endelige vedtaket om sammenslåing.
  • Hvis den kommunen du bor i, eller en av nabokommunene, er på listen så gjør det samme med den.
  • Diskuter og reflekter over formålet med en slik lokal rådgivende folkeavstemning.

I en del av folkeavstemningene hadde 16-åringer stemmerett, mens i en del andre var kravet 18 år. Reflekter over årsaker til at 16-åringer en del steder hadde stemmerett i denne saken, men ikke har stemmerett ved andre lokalvalg eller ved stortingsvalg.

Folkeavstemninger om kommunesammenslåing