Sammendrag

Medborgerskap handler om å være en del av et samfunn og finne sin plass i det. En del av medborgerskap, er statsborgerskap. Statsborgerskap er en kontrakt mellom enkeltmennesket og staten, hvor passet er et bevis på dette. Et statsborgerskap gir rettigheter og plikter overfor staten. Eksempler på norske statsborgere sine plikter overfor den norske stat er skoleplikt, verneplikt og skatteplikt.

Å være en medborger betyr at du har et forhold til alle de andre enkeltmenneskene rundt deg i det fellesskapet vi kaller samfunnet. En merkbar utvikling de siste tiårene er at vi har fått et samfunn som har gitt oss færre plikter og flere rettigheter. Det kommer stadig nye lover som regulerer det samfunnet vi lever i.

Vi bruker begrepet integrering for å forstå alle menneskers plass i samfunnet og hvorfor noen faller utenfor. Integrering i samfunnet handler om i hvor stor grad vi alle sammen er en del av samfunnet. Å være godt integrert, gjør det mulig å ta imot det samfunnet tilbyr deg og det vil også være lettere å påvirke det samfunnet du er en del av. Samfunnet forventer at du har en rolle som en aktiv medborger og vil oppfordre deg til å delta for eksempel gjennom skolegang.

Det norske samfunnet er et samfunn hvor vi har høy tillit til hverandre. Vi har ofte en gjensidig tillit hvor innbyggerne i det norske samfunnet tar for gitt at de fleste vil hverandre vel, selv om en ikke kjenner hverandre. Vi skiller mellom horisontal tillit og vertikal tillit. Horisontal tillit er tillit mellom medborgere, og vertikal tillit er tillit mellom enkeltmennesket og staten.

I Norge har enkeltmennesket høy tillit til det offentlige og statens institusjoner, for eksempel politiet. Vi stoler også stort sett på at de som styrer over oss, politikere og andre som arbeider på offentlige kontor. Tillit gjør at alt i samfunnet flyter bedre, tar kortere tid og sparer samfunnet for store ressurser. Høy tillit i samfunnet er et gode som vi alle har interesse av å opprettholde. Det er likevel mulig å ha for høy tillit, og spesielt overfor staten og myndighetene er det viktig å også ha et kritisk blikk og ikke alltid akseptere at staten vet best.