Sammendrag

Den norske økonomien omtales gjerne som en blandingsøkonomi. Det betyr at den norske staten prøver å balansere ønsket om å styre deler av økonomien med å la markedet og det private næringslivet styre seg selv. På noen felt er det ganske stor grad av statlig styring. Et eksempel er jordbrukspolitikken, hvor staten ved hjelp av landbrukssubsidier, kvoter og tollvern sørger for å holde prisen på landbruksprodukter på et nivå som norske bønder kan leve av. På andre områder, slik som priser på boliger, biler og forbruksprodukter, blander staten seg i liten grad inn og lar heller tilbud og etterspørsel bestemme hva en vare eller tjeneste skal koste. Denne blandingen av marked og statlig styring blir ofte omtalt som den norske eller den nordiske modellen. Det er fordi denne måten å organisere økonomien på er annerledes enn hvordan det gjøres i de fleste andre land. Noen land har mer statlig styring av økonomien, mens de fleste andre land overlater mer til markedet og private selskaper. Denne modellen for hvordan vi i Norge organiserer økonomien, er et resultat av en lang historie med kompromisser mellom politiske partier, fagforeninger og representanter for næringslivet

Alle samfunn er preget av politiske konflikter mellom forskjellige samfunnsgrupper. Den kanskje mest vanlige av disse er konflikten mellom dem som eier mer enn gjennomsnittet, og dem som ikke gjør det. Det er likevel langt fra den eneste konflikten som preger det norske samfunnet, og ganske ofte er det spørsmål som handler om byutvikling, distriktsutvikling, infrastruktur og miljø, som mange mener er de viktigste.

I denne sammenhengen er det verdt å reflektere over formålet med demokratiet vårt. Demokratiet skal få faktiske problemer frem i lyset og fungere slik at vi i fellesskap finner løsninger på disse problemene. For at dette skal fungere, trenger vi kunnskap om det politiske systemet. Men det handler også om å få til god politisk diskusjon i samfunnet med utgangspunkt i en forståelse for at forskjellige mennesker har forskjellige verdier, interesser og meninger